No Country for Old Men
No Country for Old Men (Criterion nr.1243) (4k)
USA – 2007 – Joel Cohen og Ethan Coen (farger) –122 minutter – Action, Thriller
En eksistensiell western av vår tid
Nivå 1 (uten spoilers)
Vest-Texas på begynnelsen av 1980-årene. Llewelyn Moss (Josh Brolin) kommer over en koffert med penger, på en slagmark hvor alle involverte er drept. Men en koffert full av penger vil bli savnet, og dermed settes leiemorderen Anton Chigurh (Javier Bardem) på sporet av Moss. Og Chigurh er ikke en du kan diskutere med, han er prototypen på voldelig psykopat.
Nivå 2 (med spoilers)
Strukturen i denne filmen er bygget opp ved å følge tre menn. Llewelyn Moss som er på flukt med pengene, Anton Chigurh som er på jakt etter ham, og sheriff Ed Tom Bell (Tommy Lee Jones) som forsøker å redde Moss. Samtidig som spenningen ligger i katt og mus jakten, føler jeg at filmen helst vil få fram et budskap om verdens tilstand, om hvor galt det har blitt. I No Country for Old Men er det Ed Tom Bell sine tanker som får farge vår opplevelse av tiden vi lever i.
Bell vil pensjonere seg fordi han føler seg overveldet. Og det han føler seg overveldet av er menneskets ondskap og råskap. Det har bare blitt verre. Bells hjelpeløse tolkning av dette, er en oppfattelse om at noe gikk galt da vi sluttet å si «yes, sir» og «no, ma’am». Gamle, hvite menn mimrer om hvordan det var, og hvordan det har blitt. Det er vanskelig å si de har feil om nåtiden (1980-tallet), men det var ikke så bra i deres glanstid litt bak i tid heller. Men det er vel vanskelig å tenke at det kunne være noe galt med en tid hvor de satt med all makt. Et fint trekk ved filmen er de korte samtalene mellom Bell og hans kone som gir ytterligere innsikt i Bells tanker og drømmer.
En ondskap som manifesterer seg gjennom Chigurh er vanskelig å forstå. Han minner meg om Terminator, en organisme fullstendig uten empati eller moralske vurderinger. Et slikt menneske vil alltid vinne, siden vanlige mennesker hemmes av moral og medfølelse i alle situasjoner i livet. Chigurh vil ikke nøle med å skyte Moss på en lekeplass full av barn. Om han hadde forkastet idéen, ville det vært at risken for å bli tatt var for stor.
Av de tre hovedpersonene, er det kun Chigurh vi ikke blir kjent med. Det trengs ikke, Javier Bardem spiller ham så godt og innsiktsfullt at vi leser ham som et symbol for ondskap med minimalt med informasjon. Han både er, og ikke er, menneskelig. Kanskje er det som først og fremst kjennetegner det å være menneske viljen til ondskap? Kombinert med egoisme og en stor dose dumskap? Filmens mest grufulle scene må være drapet på sheriffbetjenten som har klart å arrestere Chigurh. Ved hjelp av tøyelige lemmer får han håndjernene på forsiden av kroppen, og dermed er betjenten dødsdømt. Ansiktsuttrykket til Chigurh mens han klemmer livet ut av sitt offer er ubetalelig og urovekkende. En psykopat på jobb her altså, på toppen av sin karriere.
Llewelyn Moss og kona Carla Jean Moss har et fint og ømt ekteskap. De er så trygge på hverandre at de har en både frekk og ironisk tone seg imellom. Men vi merker kjærligheten mellom dem tydelig. Som scenen hvor Llewelyn kommer sent hjem, bærende på en fremmed koffert. Hva har du i kofferten? Masse penger. Det skulle jeg likt å se… Eller da hun spør om hvor han har fått pistolen i bukselinningen fra. Fra «få-stedet». Og hvis hun ikke slutter å mase skal han ta henne med på soverommet og gi en henne en omgang i senga. Ikke lov for mye nå, repliserer hun.
Llewelyn forstår at han har noen etter seg, og sender kona til moras bopæl. Selv drar han fra motell til motell, med psykopaten i hælene. Han klarer å utmanøvrere ham en stund, men det hele kommer til et klimaks som bare kan ende på én måte, Llewelyn liggende død på et motellrom. Dette klimakset i filmen, som filmen har bygget opp til, blir på mesterlig og kontroversielt vis forbigått i stillhet. Her gjør Coenbrødrene det eneste mulige, sett i forhold til deres valg av tema i filmen. De viser ikke et vanlig dramaturgisk høydepunkt, det endelige oppgjøret mellom skurk og helt, med så mye vold som kan forsvares. I en film som diskuterer vold, måtte det bli slik. Vi ser korte glimt fra etterspillet av oppgjøret som har vært og Llewelyn som ligger død på gulvet.
Som ventet er det Chigurh som forlater åstedet i live. Men han også skal bli kvestet i en bilulykke. Men ikke verre enn at ondskapen lever videre i (nesten) beste velgående. Ingen seriøs film kunne ha endt med at ondskapen var fjernet fra verden.
Woody Harrelson har en liten rolle som et slags motstykke til Chigurh, en som vet hva dette handler om. Men han blir ingen match for Chigurh som overlister ham og dreper han som en flue. Men ikke før de har hatt en siste samtale. Høydepunktet er da Harrelsons karakter spør Chigurh om han noen gang tenker over hvor gal han er. Som menneske. Dette er en problemstilling Chigurh ikke kan svare på, slik Terminator heller ikke kunne ha svart på det. Han repliserer kun med et spørsmål som viser at han ikke helt forstår spørsmålet.
Som Harrelsons karakter sier i samtale med Llewelyn: du er ikke rigget for dette. Å stikke av med 20 millioner kr i 1980-penger er ingen spøk. Det tar lang tid før Llewelyn forstår at det ligger en sporingsbrikke i pengekofferten, som har brakt han i livsfare flere ganger. Chigurh dreper til slutt Llewelyn, før han dreper hans kone. Grunnen er at han har lovet Llewelyn at han skal gjøre det. I hans syke hode er det hans eneste motivasjon, å drepe fordi han lovet en død mann det. Og ikke fordi det var en positiv ting han har lovet…
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Taxi Driver, There Will be Blood, The Road, Prisoners, A History of Violence og Children of Men.
Øyeblikket: Diskusjonen med bensinstasjonseieren. Chigurh vil han skal kaste kron og mynt om livet sitt, uten å vite at det er innsatsen. Men så enkelt er det ikke for stasjonseieren. Nydelig dialog og et godt eksempel på Chigurhs forskrudde tro på skjebnen. Denne scenen speiles i scenen med Carla Jean Moss senere i filmen. Men her nekter motspilleren å innfinne seg reglene, til psykopatens store irritasjon. Det redder ikke livet hennes, men det ødelegger psykopatens glede. Eller noe av den.
Lyd og bilde
New 4K digital master, supervised and approved by director of photography Roger Deakins, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: En rimelig ny film, så selvfølgelig et godt bilde. Men det er ikke et bilde som glitrer med sine skarpe detaljer og flashy farger. Bildet er røft, og fargene noe dempet. Et kvalitetsmessig meget godt og nøkternt bilde. Formatet er 2.39:1, altså litt ekstra bredt. Lyden er god og stemningsfull, med trøkk der det trengs. En av de sjeldne filmene uten musikk.
Ekstramateriale
New conversation between filmmakers Joel and Ethan Coen and author Megan Abbott: Boken startet faktisk som et filmmanus. Chigurh, Bell og Llewelyn møtes aldri i filmen. Litt skyting på avstand mellom Chigurh og Llewelyn er alt. Mange blant publikum var irritert på at klimakset aldri vises i filmen. Fin dokumentar på 40 minutter med mange opplysninger og ikke minst et fint møte med Coenbrødrene.
New conversation between Deakins and associate producer David Diliberto, also featuring Abbott: Fin 34 minutters samtale med filmfotografen og produsenten. Mye blikk mot horisonten i denne filmen, i beste westerntradisjon. Bilder fra høyt oppe skaper distanse. Et spørsmål som stilles under samtalen er om Chigurh finnes. Er han kanskje bare vår frykt? Boken er uklar så dette får du selv svare på. Mye forskjellig musikk ble forsøkt, men ingenting passet. Derfor er det en stille film.
Archival interviews with actors Javier Bardem, Josh Brolin, Tommy Lee Jones, and Kelly Macdonald: Det er ingen tvil om at karakteren Ed Tom Bell framstilles enklere i filmen enn i boken. Der er han mer selvransakende. Jeg synes skuespillerne har en fin beskrivelse av Chigurh i filmen. Han er der uten å være der. Som en mann med øreplugger som spør deg om noe. Dette er en rimelig dyp film, som krever flere gjensyn. Roger Ebert så den 4 ganger på kort tid. 25 minutter.
Behind-the-scenes documentary by Brolin: Litt humoristisk og iscenesatt. Kanskje Brolins spede start som regissør? Litt drama og løgn. Ganske morsom. De later som Brolin og Bardem hater Coenbrødrene. 9 minutter.
Three documentaries about the making of the film featuring on-set footage and interviews with members of the cast and crew: Til sammen 39 minutter. Sånn på det jevne, studiostyrte dokumentarer. Coenbrødrene blir oppfattet som ett hode på to kropper. Deler av dette er bare en ren hyllest av reggissørene. En av delene er «dagboken» til sheriff Bell, med litt mer fokus på hans tanker.
Trailer: For mye action. Fremstilles som en annerledes film enn den jeg nettopp har sett. Lite rom for filosofien og spørsmålene. 2 minutter og 36 sekunder.
An essay by author Francine Prose and a 2007 piece on the film by author Larry McMurtry: Superb essay av Francine Prose. Må leses! Tar opp likhetene mellom jeger Moss, Morder Chigurh og statsdrevne kriger. Essay nummer to er på det jevne. Setter filmen inn i en westerntradisjon.