All of Us Strangers

All of Us Strangers (Criterion nr.1234) (4k)

England – 2023 – Andrew Haigh (farger) –105 minutter – Drama, homofili, isolasjon, forhold

Flukt til fortiden

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung homofil mann lever alene i en høyblokk i London. Han kjenner på isolasjon, og savner sine foreldre som døde i en bilulykke da han var barn. Men det finnes måter å ta opp igjen kontakten med dem.

Nivå 2 (med spoilers)

Adam (Andrew Scott) lever et ensomt liv, visualisert gjennom en livløs høyblokk. Den ser delvis bebodd ut, men mangler all form for liv. Det er også meningen, den skal være ekte, men også ha noe unaturlig ved seg. Adam hadde det greit på 90-tallet, men nå føler han seg frakoblet og isolert. Hvorfor ble det slik?

Han mistet foreldrene sine i en bilulykke da han var ca 10 år gammel. Han rakk aldri å bli kjent med dem, og kanskje mer sårt at de aldri rakk å bli kjent med ham som den han virkelig er. En ung homofil mann. Hvordan ville de ha reagert på ham?

Denne uvissheten, og dette savnet etter foreldrene sine, manifesterer seg i filmen ved at Adam oppsøker barndomshjemmet sitt. Og der er de, foreldrene hans, litt yngre enn ham. De er så gamle som de var da de døde. Familien får muligheten til å bli kjent på nytt, som voksne mennesker. Det vi ser kan være vanskelig å klassifisere. Er dette en spøkelseshistorie, en drøm eller ser vi en fantasi? Det spiller ingen rolle egentlig. Vi får være med Adam og utforske et tapt forhold til hans foreldre.

Første gang vi følger Adam «tilbake» til foreldrene ser vi ham på en eng. I enden av engen ser vi en mann på hans alder, med bart og skinnjakke. Han vinker på ham, og gir signal til at han skal følge etter. Ser vi en homofil mann sjekke opp en annen mann? Adam blir med. Mannen spør om han vil bli med. «Hvor», spør Adam. «Hjem». Mannen er faren hans, og han vil ha med Adam hjem til moren. Dette blir starten på møtene mellom de tre.

I høyblokka har ikke Adam kontakt med noen. Men en kveld ringer det på døra, og en kjekk ung mann står utenfor. Harry (Paul Mescal) er en helt annen type enn Adam. Homofil han også, det er ikke vanskelig å se, men mye mer utadvendt og sosial. Han vil gjerne invitere Adam opp til seg. Men Adam takker nei. Senere møtes de igjen. Adam har ombestemt seg, han er mer åpen for å bli kjent med Harry. Forholdet mellom dem utvikler seg, og vokser til et ordentlig og kanskje seriøst forhold.

Adam tar Harry med til huset i han vokste opp i. Nå vil ikke foreldrene åpne opp, men Harry ser også foreldrene stå inne i gangen. Vi forstår at det nå hender noe rart. Harry skal ikke kunne se foreldrene, de er jo Adams indre liv på et vis. Er han også død, og kun en fantasi hos Adam av hva som kunne vært? Vi ser en scene sent i filmen som beskriver Harry som død, ensom i sin leilighet. Men i Adams drømmeverden i dobbel forstand, har han et sterkt forhold til Harry og et avklart forhold til foreldrene. Han har fått kommet ut foran sine foreldre, og vist hvem han er. Faren har akseptert ham, og han har fått snakket ut med moren. Han har fått kjenne tryggheten ved å være barn igjen hos dem. Dette manifesterer seg gjennom hans tilbakevending til barn igjen, symbolisert ved pyjamas og ønsket om å ligge sammen med foreldrene i sengen. Hvor Harry også blandes inn, kanskje som et symbol på voksenlivet og brytningen mellom den unge og eldre Adam. Til slutt forteller foreldrene at de ikke kan se ham mer, som jeg tolker som at Adam nå føler han har fått sjelefred og er klar for å gå videre med sitt voksenliv.

Det er så mange fine scener i denne filmen. Å se en mor på 80-tallet, med sine holdninger om homofili rett etter det ble avkriminalisert, i samtale med sin sønn vant til vår tids syn på homofili er flott. Adam er tålmodig, litt sjenert og søkende. Det er noe han trenger her, men akkurat hva vet vi ikke. Jeg tror det det er mer enn bare aksept fra moren om hvem han er. Hun er stolt av at han er en forfatter, uansett hvor mange ganger han presiserer at han er manusforfatter. De har alltid visst at han skulle bli til noe, men forfatter da gitt! Samtalene med faren er rørende. Han har alltid visst at sønnen var homofil. Han kunne jo ikke kaste en ball. Faren beklager oppriktig at han ikke stilte mer opp for ham, og snakket på en annen måte til ham.

Harry er en veldig fin fyr. Han forteller Adam at han var så redd den kvelden han ringte på hos Adam. Da han ble avvist, gikk han tilbake til leiligheten og drakk seg i hjel. Filmen slutter med en spenstig scene hvor de holder rundt hverandre i sengen, og vi trekkes lenger og lenger vekk fra dem til de er en prikk i universet. Dette er regissør Haighs måte å si noe om kraften i kjærligheten og hvor viktig den er i universet. Den kjærligheten er reell for Adam, om Harry er et minne, en fantasi, et spøkelse eller en manifestasjon i samtaler i en terapitime.

Arkitekturen spiller en viktig rolle i filmen. Høyblokka som Adam bor i virker moderne og slettes ikke slitt. Derfor er det rart at den er halvveis fraflyttet eller delvis ubebodd. Den formidler på en måte ensomheten som Adam, og Harry, lever i. Hver gang Adam møter sine foreldre, drar han ikke tilbake til fortiden. Det er mer som han fordyper seg i minnene, men også lager nye minner. Så kanskje blir det riktigere å si at det er en fantasi. Eller en tredje ting. Det merkelige ved huset han møter foreldrene sine i, er at det er regissør Haigh sitt barndomshjem, som sto tomt slik at de faktisk kunne filme i det. Det var helt surrealistisk for ham å vandre rundt i huset igjen.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Weekend, Aftersun, Call me by your Name, Happy Together og Blue is the Colour.

Øyeblikket: En tidlig scene fra Adams leilighet. Han er selvfølgelig alene, alt er ryddig, London utfolder seg i bakgrunnen ut av vinduene. Det er halvmørkt i leiligheten og Adam spiser noe som ser ut som take away. Så elegant og effektivt kan vi få mye informasjon om Adam.

Lyd og bilde

4K digital master, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio and uncompressed stereo soundtracks. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: En veldig ny film i 4k. Det må bli referansekvalitet. Mange mørke scener hvor 4k sin skarphet ikke helt kommer til sin rett, men allikevel ser vi kvaliteten i lysere scener. Nydelige farger og detaljer i klær og ansikter er topp klasse. Bildeformatet er 2.39:1. Lydbildet er komplekst, med regn og lyder fra omgivelsene. Surroundhøyttalerne er konstant på jobb.

Ekstramateriale

New conversation between director Andrew Haigh and author and critic Michael Koresky: Filmen er løst basert på boken Strangers av Taichi Yamada, men jeg forstår det slik at vi må understreke ordet løst. Det homofile aspektet er ikke engang med i boken. Ei heller dette med fortid. Det boken hadde, og som tiltrakk Haigh til filmidéen, var isolasjon og ensomhet som tema. Adam må få noe til å forandre seg. Haigh snakker litt som de som har inspirert ham. Nicholas Roeg er lett å se i fragmenteringen av tid. Haigh var også inspirert av engelsk kitchen-sink-filmer. 26 minutter lang veldig god samtale.

New interview with cinematographer Jamie D. Ramsay: Hvordan filme ensomhet? Det var utgangspunktet hans. Vi fødes alene og vi dør alene. Men Harry og Adam skal få dø sammen, tilbake til universet. 24 minutter interessant og veldig livlig intervju.

Behind-the-scenes documentary and featurettes: Dokumentaren er på 22 minutter og ganske bra. Featureretten Roots of the story er repetisjon av materiale vi har sett ellers, og dermed meningsløst. Dårlig redigert av Criterion. Varer i 6 minutter og 30 sekunder. Building Adams World er bedre. Adam er jo frakoblet verden. Han kler seg som han gjorde på 90-tallet, for da var han lykkeligere. Harry er mer samtid. Filmen skal være ganske realistisk, men ikke helt. Den skal også være litt rar. 6 minutter.

Trailer: Fin trailer, passe vag. Gjør oss nysgjerrige.

An essay by film critic Guy Lodge: Kanskje det beste ekstramaterialet på utgivelsen. Innsiktsfullt og undrende samtidig. Nydelig essay.