Breathless
Breathless (Criterion nr. 408)(Blu-ray)
1960 – Jean-Luc Godard (svart-hvitt)
En revolusjon i form
Nivå 1 (uten spoilers)
Michel drar til fra Marseille til Paris for å møte sin Patricia. På veien blir han en jaget mann og de lever på lånt tid i Paris mens politiet nærmer seg.
Nivå 2 (med spoilers)
Det er ikke historien Breatless er kjent for. Den er egentlig ikke mer enn en billig kioskroman i filmformat. Det er innovasjonen i filmskapingen som er slående i Godards debut. Alle regler brytes i tur og orden og jumpcuts blir introdusert i stor skala. Et jumpcut er det å fjerne bilder i sekvensen slik at man hopper videre i samme scene. Slik sparte Godard tid, og skapte en elektrisk stemning. Belmondo snakker til oss og kameraet til tider i filmen, som refereres til som å bryte den fjerde veggen. Problemet er selvfølgelig at det bryter illusjonen vi har av å være i en historie, men det må man bare venne seg til hos Godard, for dette gjør han kontinuerlig med forskjellige virkemidler.
Breathless er en salig blanding av krimfilm, romantisk drama og roadmovie. Godard hyller kioskromanen og film noir. Belmondo sier et sted ”Jeg faller alltid for en type jenter som er feil for meg”. Dette er nesten ordrett tatt fra Bogarts linje ”I always fall for the wrong kind of dames” i det Maltese Falcon. Ellers ser vi Belmondo imitere Bogart flere ganger, spesielt når han stryker seg over leppene. Godard plasserer også Patricia i rollen som Femme Fatale. Hennes forræderi på slutten av filmen fører til Michels død. Form er viktigst i Godards film. Belmondo ble kjent som inkarnasjonen av ”kul” etter denne filmen. Alle ville se ut som ham og han var med ett en verdensstjerne. Følg med når Patricia intervjuer den berømte forfatteren. Det er Jean Pierre Melville, som stortrives med å være midtpunkt ikledd i sine mørke solbriller.
Man kan godt legge merke til at Belmondo agerer ut sine følelser, mens Sebergs er mer skjult og i hennes karakter skjer det mer på innsiden. Hun og Godard hadde sine feider om skuespillet. Hun følte det var riktig å være oppskjørtet, mens han ville ha henne helt rolig. I scenene med Belmondo fikk de gjøre sine egne ting mens det hele ble filmet. Spesielt scenene på hotellrommet var trange, med kun plass til fotograf Coutard, Godard og de to skuespillerne.
Av alle nybølgeregissørene som startet ut med eksperimentelle og nyskapende filmer, er det kun Godard og Chabrol som fortsatte og eksperimentere og ingen mer enn Godard. Sett i forhold til de kommende filmene, er Breathless kun en pekepinn om det som skal komme. En god grunn til å like Breatless av andre grunner enn det innovative og nyskapende er hvordan Paris blir portrettert. Her er det bilde etter bilde som nesten tar pusten fra meg. Vakre bygninger, gater og kafeer kommer nå til sin rett på bluray. Filmkornet gir en ekstra dimensjon til gatebildene.
Lyd og bilde
Breathless vises i sitt originale format 1.33:1. Bildet er fint, men ikke slående. Detaljnivået er best i utendørsscenene. Antageligvis er dette det beste vi noen gang vil se Breathless med tanke på at det var en lavbudjettsproduksjon. Ingen skader er synlige i bildet. Lyden er ganske god i mono.
Ekstramateriale
Archival interviews with director Jean-Luc Godard and actors Jean-Paul Belmondo, Jean Seberg, and Jean-Pierre Melville: En snau halvtimes intervjuer. Godard uttaler at han liker film mindre etter å ha laget en populær film, og håper publikum vil hate hans neste film. Belmondo ser på seg selv som en instinktiv skuespiller som liker å improvisere. De mest interessante intervjuene er det Melville og Seberg som står for. I Sebergs tilfelle ikke så mye på grunn av hva hun sier, men den pågående intervjuerens mangel på takt og tone. Hun vil heller høre om Sebergs lille sammenbrudd og opphold på klinikk enn om filmen selv. Jean Pierre Melville var godt likt av nybølgeregissørene. Selv arbeidet han alltid utenfor studiosystemet, men følte seg aldri som den av den nye bølgen. Han mente seg for gammel. Melville kommenterer at man ikke trenger å være intelligent som Truffaut, Godard og Chabrol for å være en god regissør. Mange gode regissører var idioter.
New video interviews with Coutard, assistant director Pierre Rissient, and filmmaker D. A. Pennebaker: Intervjuet med Pennebaker er på 10 minutter, og han forteller om et mulig prosjekt han skulle ha med Godard. Vi får høre at Breathless opprinnelig skulle være en slags dokumentar om Belmondo. Fotograf Coutard var en trofast medhjelper for Godard og blir ofte intervjuet i forbindelse med Criterions Godardutgivelser. Han har stor forståelse for Godards visjon for filmen, og har mange gode historier fra innspillingen. Godard mente at han ikke laget film, men filmkunst. Han trengte ikke nødvendigvis en historie. Rissient fyller på med informasjon i dette 22 minutter lange intervjuet.
Two video essays: filmmaker Mark Rappaport’s Jean Seberg and critic Jonathan Rosenbaum’s “Breathless” as Criticism: Jean Sebergs liv og karriere var en innholdsrik affære som endte tragisk. Som filmstjerne ble hun skapt av Otto Preminger, men samtidig behandlet han henne så dårlig at hun mener hun ble skadet for livet. Hun omtaler ham som en stridsvogn. Det å jobbe med Godard ble en stor kontrast til Hollywood. I Frankrike fikk hun linjene sine samme dag som de skulle spille inn scenen, og ble instruert underveis. Jean Seberg ble senere involvert i Black Panther-bevegelsen og FBI manipulerte og ødela derfor karrieren hennes. Pga dette forsøkte hun selvmord hvert år, og lykkes i 1979…
Rosenbaum gjør i sitt essay rede for hvordan Godards film er filmkritikk også. Filmskaping er videreføring av filmkritikk. Han viser oss hvordan Godard refererer til litteratur, kunst og film. Både Maltese Falcon og Bob le Flambeur refereres til.
Chambre 12, Hôtel de Suède, an eighty-minute French documentary about the making of Breathless, with members of the cast and crew: I denne bare måtelig vellykkede dokumentaren besøkes stedene vi ser i Breathless. Den unge og ivrige regissøren forsøker også å få Godard i tale på telefonen uten å lykkes. Hotellet som Michel og Patricia tar inn på ble revet en uke etter denne dokumentaren. Mange av de medvirkende i produksjonsstaben stiller opp, men dokumentaren forblir tam.
Charlotte et son Jules, a 1959 short film by Godard featuring Belmondo: Fin film om jente som slår opp med gutt. Pussig og original kortfilm som var en hyllest til Jean Cocteau.
French theatrical trailer: Fantastisk! Må sees. Stikkord gjennom hele traileren.
A booklet featuring an essay by scholar Dudley Andrew, writings by Godard, François Truffaut’s original treatment, and Godard’s scenario: Meget gode korte artikler av Godard selv og komprimerte manus fra Truffaut og Godard.
