Antonio Gaudi

Antonio Gaudí (Criterion nr. 425)(DVD)

Japan – 1984 – Hiroshi Teshigahara (farger)

Gaudís geni

Nivå 1 (uten spoilers)

Hishori Teshigahara har laget en dokumentar om Antonio Gaudís arkitektur i Barcelona. Hans særegne stil er vel verdt en egen film.

Nivå 2 (med spoilers)

Teshigahara har valgt å lage en tilnærmet lydløs dokumentar, om man ser bort fra musikken som ligger som en stemningsskaper over de vidunderlige bildene av noen helt unike bygninger. Det er kun ved et par tilfeller vi hører mennesker ytre seg. Arenaen for lyd er overlatt elektronisk stemningsmusikk stort sett. Jeg må innrømme at bildene av de fantastiske bygningene tok fokuset mitt bort fra hva som foregikk på lydsiden.

I går kom jeg hjem fra en i egne øyne velfortjent ferie til Barcelona, og hvilken bedre måte var det å forberede seg til turen på enn ved å fordype seg i Antonio Gaudís arkitektur? Derfor har jeg denne gangen valgt å skrive om Criterionutgivelse nummer 425, Antonio Gaudí. Utgivelsen fordeler seg over to disker, den ene proppfull med ekstramateriale. Det er ikke så mye å si om selve filmen, siden den er en eneste stor meditasjon over de unike bygningene Gaudí har skapt og som vi alle kan se når vi besøker Barcelona. Derfor ligger det mest informasjon i ekstramaterialet denne gangen. Det jeg vil si er at denne utgivelsen kommer sterkt anbefalt, og at det er en stor opplevelse å sette på DVDen og drømme seg bort. Jeg ble både inspirert og forberedt til turen av å se disse bygningene i virkeligheten.

Guellpalasset var Gaudis første store jobb. Han skapte et voldsomt og luksuriøst bygg, med mange vidunderlige detaljer. For meg ble den flotteste Gaudiopplevelsen i Barcelona, selv om det overrasker meg litt. For i dette tidlige stadiet i hans karriere, er ikke de tingene vi forbinder med Gaudi til stede i like stor grad som senere. Badene lenger oppe i etasjene er lettere og mer fargerike. Men de første etasjene preges sterkt av rette linjer og tunge farger. Mye mørk brunt, kombinert med dystre malerier på veggene. Et eget røkerom i utsøkt stil. Fantastisk!

Batllohuset var akkurat så spennende som jeg fikk inntrykk av gjennom filmen. Huset, og taket spesielt var en fin opplevelse, med Sankt George mot dragen som tema. Mange buer og kurver og fantastiske farger. Det var en fin opplevelse å kunne stå i huset bare dager etter at jeg hadde sett det i denne dokumentaren.

La Sagrada Familia ble for turistinfisert til at vi orket å delta. Tusenvis av mennesker sto i enorme køer. Vi nøyde oss med betraktninger på avstand. Det er et tydelig skille i farger og stil. Fremdeles står byggekranene høyt der oppe sammen med de flotte tårnene til Gaudí. Der blir de nok stående lenge ennå.

Guellparken var enormt stor. Vi startet med å spasere i området, før vi trakk ned mot Gaudis bygninger og den berømte benken. Natur og kultur. Benken er imponerende, en fest av farger og detaljer. Den ligger oppe på et tak, slik at man har en nydelig utsikt derfra. Området ligger på et av de høyeste punktene Barcelona kan by på, så utsikten hvor som helst fra i parken er spektakulær. Inngangspartiet med trappen som deler seg, fontene som er plassert i midten og hintene om hva som skal komme, gjør ankomsten til en mektig opplevelse.

Øyeblikket: Hvor skal jeg begynne? Jeg tror alt avhenger av hvilken smak man har innen arkitektur. Hvilken bygning synes du er finest? Det er Øyeblikket denne gangen.

Lyd og bilde

Bildet er i 1.33:1 og er av fantastisk kvalitet. Jeg skulle selvfølgelig håpet på en bluray-utgivelse av filmen, men DVDen er av meget høy kvalitet. Lyden blir litt uvesentlig her. Musikken er ikke spesielt viktig for min opplevelse av filmen, men føles OK.

Ekstramateriale

New video interview with architect Arata Isozaki: Denne arkitekten designet Los Angeles Museum of Contemporary Arts. I løpet av det 13 minutter lange intervjuet forteller han blant annet at Gaudí ikke ble annerkjent i Spania til å begynne med. Men Dalí, også en catalaner, fremmet hans sak. Siden fikk han sitt store gjennombrudd.

Gaudí, Catalunya, 1959, footage from director Hiroshi Teshigahara’s first trip to Spain: Dette 20 minutter amatørvideoklippet er uten lyd. Det består av dansende mennesker før det dreier over til Gaudís arkitektur. I tillegg har det noe opptak fra Salvador Dalís hjem under et besøk de hadde der.

Visions of Space: Antonio Gaudí, a one-hour documentary on the architect’s life and work: En helt fantastisk dokumentar! Til tider står vår ledsager i dokumentaren i fare for å tippe over til for mange og krasse betraktninger, men han berger alt i alt med god margin. Det påstås her at Barcelona uten Gaudí er utenkelig. Ingen arkitekt har blitt så toneangivende med en så liten scene. Antonio Gaudí var ekstremt katolsk, og levde i sølibat. Samtidig er arkitekturen hans veldig sensuell og erotisk. Mye av grunnen er at inspirasjonen kommer fra naturen. Treets struktur er overalt i hans arbeid. Den verdenskjente bygningen La Pedrera er inspirert av St. George sin kamp mot dragen og elementer i historien er inkorporert i arkitekturen. Andre steder gir assosiasjoner til andre kjente historier. En kirke gir oss følelsen av å være Jonas i hvalens buk. Rektoren på arkitektstudiet hvor Gaudí studerte sa i uteksamineringstalen at hans medstudenter nå enten sto ved siden av en gal mann eller et geni. Arkitekten Gaudí var arrogant, hissig og hensynsløs mot sine arbeidere. Selv om arkitekturen hans var nyskapende, var mennesket Gaudí konservativt. Han arbeidet for Barcelonas rike elite. Under borgerkrigen brant anarkistene modellene av Gaudís fremtidige bygninger. Den uferdige katedralen La Sagrada Familia har ved dokumentarens slutt tre mulige bruksmåter. Den mest populære ser ut til å være en togstasjon…

A BBC program on Gaudí by director Ken Russell: Dette var en kort, men glimrende dokumentar! Typisk BBC å presse så mye kvalitet inn i 15 minutter. Det mest opplysende her er bildene som viser oss at Gaudís bygninger er like flotte inni som utenpå. Kanskje mer! Tiden rundt 1900 var Gaudís storhetstid hva produktivitet angår. Han kunne presse hele middagsserviser inn i våt sement. Russel avslutter sin korte dokumentar med den utrolige katedralen. Gaudí er begravd i navet til katedralen.

Sculptures by Sofu—Vita, a short film by Teshigahara on the sculpture of his father, Sofu Teshigahara: Fantastiske skulpturer i en fin dokumentar. Sofu sier han ikke bryr seg om dyr, bare mennesker. Men fascineres av treets røtter.

Original theatrical trailer: Litt oversiktsbilder fra Barcelona med zooming inn etter hvert. Stusselige greier.

A booklet featuring a new essay by art historian Dore Ashton, a reminiscence by Hiroshi Teshigahara, and Hiroshi and Sofu discussing their trip to the West: Som alltid er det kjekt med en oversikt over regissørens liv, karriere og tilnærming til film som del av ekstramateriale på en DVD, og Dore Ashton gir oss det i sitt essay. Hun forteller også at Gaudís katedral ikke var ferdig da han døde. Siden alle modellene hans ble ødelagt under borgerkrigen, kan vi ikke være sikre på at tårnene er tro mot Gaudís visjon. Godt essay. Neste tekst er Hishori Teshigaharas opplevelse ved det første møtet med Gaudís arkitektur. Kort, men fin stemningsrapport. Sist er en lengre samtale mellom far og sønn Teshigahara, Sofu og Hiroshi sammen med fotografene Domen og Hiramatsu. Samtalen dreier seg om fotografi og arkitektur. Også en givende tekst.