The Damned

The Damned (Criterion nr.1098) (Blu-ray)

Italia, Vest-Tyskland – 1969 – Luchino Visconti (farger) –157 minutter – Familiedrama, nazisme, perversjoner

En families forfall

Nivå 1 (uten spoilers)

Familien Essenbeck er industrimagnater i 30-tallets Tyskland og driver i stålindustrien. Når Hitlers nasjonalsosialisme vokser frem, kommer problemstillingen om de skal samarbeide med Hitler. Familien er splittet.

Nivå 2 (med spoilers)

Baron Joachim von Essenbeck er familiens overhode. Vi starter filmen i Joachims fødselsdagsselskap. Han er av den gamle skolen, og har kun forakt til overs for Hitlers vulgære bevegelse. Men business er business. Sønnen Konstantin er SA-medlem (stormtroppene, Hitlers brunskjorter), som selvfølgelig ønsker å få et tett samarbeid med Hitler. Den eneste antinazisten er Herbert Thallman, Joachims visepresidentsom aktivt kjemper mot den nye bevegelsen. Sophie von Essenbeck(Ingrid Thulin) er enke, og har blitt sammen med Friedrich Bruckman(Dirk Bogarde), en opportunist som kun går etter makt og penger. Gunther er Konstantins sønn, Martin er Sophies sønn. Begge virker anstendige til å begynne med, men Martin viser seg å ha negative trekk som avdekkes litt etter litt. Han har i tillegg en urovekkende utvikling og er den karakteren som gjennomgår den mest dramatiske forandringen.

Vårt første møte med Martin er ham i drag som underholder på fødselsdagsfesten. Han gjør en Marlene Dietrich hyllest, og er ganske drøy i sin opptreden, både kostymemessig og tekstmessig. Det oser homoerotikk av opptredenen og tekstlinjer som «jeg vil ha en mann, en ekte mann». Det frastøter en hoderistende Joachim. Men Sophie er over seg av begeistring, hun har siden Martins barndom kledd ham opp i kvinneklær og sminket ham.

Vi går rett til noen av de problematiske sidene ved filmen. Martin blir altså presentert som klassisk homofil, med en fascinasjon for drag. Litt senere ser vi hans tilbøyeligheter til pedofili, først med en jente i familien, deretter med en liten jødisk jente. Det hele toppes med en voldtekt av sin egen mor. Han ender som en nazioffiser, «kastrert» og impotent i overført betydning. Visconti knytter nazisme og homofili sammen, men enda verre er at han ikke skiller mellom homofili og seksuelle perversjoner som pedofili og incest. Hvorfor gjør han det slik? Visconti var jo åpenlyst homofil selv, og Helmut Berger som spiller Martin var hans elsker på denne tiden. Visconti fikk mye kritikk for sammenblandingen og selv om han var homofil selv, er ikke dette OK.

Filmen starter med Riksdagsbrannen i 1933, som Hitler iscenesatte selv og la skylden på sosialdemokrater og kommunister. Det startet en terrorbølge mot dem. En lov som rettferdiggjorde dødsstraff for forbrytelsen ble innført, med tilbakevirkende kraft.

Wolf von Aschenbach er djevelen i bakgrunnen, en nazist som er venn av streberen Friedrich. Han orkestrerer familiens fall. Han er mannen bak Joachims drap, som Friedrich utfører og Herbert for skylden for. Friedrich sørger for at mordvåpenet bærer Herberts fingeravtrykk, og at Herbert må flykte. Aschenbach varsler politiet, som er på vei omtrent før drapet er fullført. Steg 1 i planen er gjennomført. Allerede samme natt samles familien og hamrer ut veien videre. Konstantin ønsker Gunther som president for selskapet, og at Friedrich og Martin holdes unna. Men Martin tar sin rettmessige posisjon som president, med Friedrich som visepresident. Kampen er i gang. Steg 2.

Konstantin skal ikke gi seg, men finne en mulighet for å presse Martin til å innsette ham som leder for firmaet. Støtten til Friedrich trekkes tilbake. Friedrich må fram med drapsviljen sin igjen og det resulterer i de lange knivers natt, hvor SS massakrerer en SA-avdeling på permisjon i Bad Wiesse. Visconti beskriver en omfattende massakre hvor Konstantin er en av de drepte, men egentlig ble 85 mennesker drept i denne prosessen som gikk over flere dager og lokasjoner. I Bad Wiesse ble bare to SA-medlemmer drept. De andre ble arrestert og fraktet bort, senere i all hovedsak drept.

Herberts kone Elisabeth trygler Sophie om å få dra fra godset etter at Herbert har flyktet. Hun lar dem dra, men de blir plukket opp og sendt til Dachau. Herbert kommer overraskende tilbake under en familiemiddag og konfronterer Friedrich. Han har besluttet å overgi seg til Gestapo mot at barna slippes fri. Elisabeth er allerede død.

Martin fortsetter sin nedstigning til Helvete. Hans pedofile tilbøyeligheter ender i Lisas selvmord på loftet. Datteren er utsatt for tilnærmelsene hans, som blir etterforsket av politiet og åpner opp for at Konstantin får et pressmiddel mot ham. Martin ender med å voldta moren, men hun er litt for mye med på incesthendelsen. Det føles sjokkerende på flere måter. Hans utvikling kuliminerer med hans totale overgang til det mørkes side. Han avslutter filmen som SS-offiser som klarer å rydde de siste hinderne av veien, moren Sophie og hennes mann Friedrich.

Filmen skildrer to historier. En handler om en borgerlig families forfall, tydelig inspirert av Thomas Mann mesterlige roman Buddenbrooks. Den andre historien dreier seg om nazismens fremvekst i Tyskland. Viscontis film slutter egentlig der nazismen begynner, i 1934. Sophie og Friedrich kan betraktes som ekteparet MacBeth, i sin manipulering og renkesmiing. Ondskapen og hensynsløsheten deres står ikke tilbake for Shakespeares karakterer. Men til slutt overgås de av Sophies sønn Martin, som i kraft av sitt SS-medlemskap klarer å rydde dem av veien. Nazistene knuser kapitalistene om de ikke innretter seg ydmykt.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Night Porter, Death in Venice, 120 Days of Sodom, The Seven Beauties, The Leopard og The Conversation Piece.

Øyeblikket: Martins opptreden som Marlene Dietrich på fødselsdagsfesten. For et upassende innslag det må ha vært for den høyborgerlige familien og baronen selv. Familiens håpefulle i drøy drag er i meste laget for baron Joachim, og vi grøsser frydefullt ved tanken på hva reaksjonen hans vil være. En framtidig leder for stålverket i en homoerotisk opptreden som dette?

SS-massakren på SA kan tolkes som at SS massakrerer homofile. Det kan sees som et statement fra Visconti. Ellers må det sies at Viscontis kobling mellom homofili og nazisme, som SA-bevegelsen homofile orgie under de lange knivers natt, ikke har noe historisk fundament. Ingenting tyder på at homofili var mer utbredt blant nazister enn blant den øvrige befolkningen. Det fantes eksempler blant nazistenes toppledelse, men ikke mer enn vanlig blant de laver lag i nazistbevegelsen. SA ble en utfordrer til SS, og Hitler foretrakk SS. Derfor måtte Konstantin dø i filmen, og i virkeligheten ble SA sin leder Röhm eliminert. Han var homofil selv, og det gikk rykter om at SA organiserte homofile orgier, slik som filmen beskriver.

The Damned er Viscontis mest innbringende film, og samtidig fikk den gode kritikker. Selv mener han det skyldes at han fant tilbake til «sin» stil. Han er krass i sin betraktning av unge regissører som ikke lager filmer publikum vil se. I tillegg til at romanen Buddenbrooks inspirerte filmen, fantes det en ekte familie på 30-tallet som også inspirerte Visconti. Familien Krupp drev innen stålindustrien og var pro nazibevegelsen. Helmut Berger er modellert etter Arndt Krupp, en homofil promiskuøs mann som levde et jet-set liv på 60-tallet. Han måtte skifte navn til Arndt von Bohlen siden han sa fra seg Krupparven tidligere. Han organiserte en fest da filmen hadde premiere. Så han hadde tydeligvis forstått sin innvirkning på det ferdige resultatet, og likte filmen. For øvrig festet han hardt sammen med Keith Richards jevnlig i Marrakesh.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.85:1 med lyd i ukomprimert mono. Bildet er sånn passe skarpt, ettersom hvor fokus i bildet er. Fargene er kraftfulle, men er gjenstand for diskusjon på nettet opp mot original intensjon. Bildet er variert i kvalitet, til tider DVD-kvalitet, til tider skinner blurayen som den bør. Det er mange mørke scener, som har sine utfordringer. Lyden er på det jevne, kanskje noe under. Spesielt i begynnelsen er den problematisk, det tok sin tid for å slå fast at skuespillerne faktisk snakket engelsk og ikke bare var dubbet til engelsk.

Ekstramateriale

Alternate Italian-language soundtrack: Lyden er upresis nok i den engelske utgaven, og italiensk dubbing er kjent for å være noe tilfeldig. Vil anbefale å se filmen med engelsk lydspor.

Interview from 1970 with director Luchino Visconti about the film: Visconti er imøtekommende og godtar kritikk som blir rettet mot filmen. Han mener at kritikken er riktig på flere punkter, men påpeker at film er fiksjon og ikke skal være historisk korrekt i ett og alt. God samtale på et høyt intellektuelt nivå med spørsmål fra en svært oppegående sal, i tillegg til paneldeltagere. 40 minutter.

Archival interviews with actors Helmut Berger, Ingrid Thulin, and Charlotte Rampling: Et snilt intervju/koseprat med Thulin på 10 minutter fokuserer på hennes rolle og karriere. Visconti hylles som en mester på estetikk og bevegelse. Hun fremstår som en skuespiller som nok ikke alltid er så lett å jobbe med. Rampling intervjues i 4 minutter. Hun var bare 20 år gammel under innspillingen, mens rollefiguren hennes var 30 år gammel og hadde to barn. Hun var svært usikker på om rollen var rett for henne. Men hun gjør en flott jobb, og rollen førte til nok en rolle i The Night Porter. Helmut Berger beskriver rollen sin som fantastisk, en rolle alle vil ønske seg. Visconti instruerte mye, og i detalj. Incestscenen med Thulin var den klart vanskeligste å spille. 5 minutter.

Visconti On Set, a 1969 behind-the-scenes documentary: I denne minidokumentaren på 9 minutter er det størst fokus på SA-massakren. Visconti nevner også at Thulin ble castet siden hun lett kunne passere som tysk.

New interview with scholar Stefano Albertini about the sexual politics of the film: Veldig bra intervju med Albertini på 15 minutter. Han mener The Damned representerer et brudd i Viscontis filmer. Tidligere kunne du se hans filmer sammen med mor. Det kan du ikke med denne. Bogarde var misfornøyd med at Helmut Berger fikk så mye tid på lerretet, og ble hovedrolleinnehaver i praksis. Seksualiseringen av naziuniformen startet med The Damned.

Trailer: «Dette er Essenbeck, dette er kanonprodusentene. De er The Damned». God trailer på 3 minutter.

An essay by scholar D. A. Miller: Veldig, veldig bra essay. Ganske langt og dekker forskjellige aspekter ved filmen. Forbilledlig.