Scarface

Scarface (Criterion nr.1239) (4k)

USA– 1932 – Howard Hawks (svart-hvitt) –95 minutter – Gangster, action, pre-code, forbudstiden.

Et stort og farlig barn

Nivå 1 (uten spoilers)

Scarface skal opp og fram. Da «Gudfaren» Louis Castello blir drept, ligger veien åpen for den som tør å ta rollen som gangstersjef. Det gjør Johnny Lovo, og Scarface (Paul Muni) er hans høyre hånd. Men det er ikke nok for Scarface. Gangsterdrama fra forbudstiden i USA, og kampen om spritmarkedet.

Nivå 2 (med spoilers)

måtte Dette er en pre-codefilm, altså en film laget i tiden før Hays-code (1934-1968) ble toneangivende for sensuren i amerikansk film. Dette var regelverket som skulle hindre umoral og dårlig innflytelse fra filmer. Og fikk artige utslag som at man måtte ha en fot i gulvet om man skulle filme mennesker på en seng. Eller at ektefolks senger måtte stå et stykke fra hverandre på soverommet. Og at religiøse mennesker ikke kunne være skurken i filmen. Homoseksualitet måtte ikke nevnes, men refereres til som seksuell perversjon.

En pre-codefilm slapp å forholde seg til alt dette våset, og var ofte ganske drøye filmer. Drøyere enn man skulle tro om filmer fra tidlig 30-tallet. Det fantes selvfølgelig sensur, men den var mer edruelig. Scarface hadde sine problemer med sensuren, blant annet måtte slutten endres. Den alternative slutten er med på ekstramaterialet her, men filmens slutt er den originale som Hawks ønsket.

Johhny Lovo er altså sjefen, men Scarface skal vise seg å være umulig å kontrollere. Vi ser det tidlig i filmen, da han kaster sine øyne på Lovos kjæreste. Han kommenterer henne åpenlyst, med Lovo i rommet. Han har bestemt seg allerede da at hun skal bli hans. At hun er sjefens kjæreste er merkelig uvesentlig. Scarface tar det Scarface vil ha. Snart tar han organisasjonen hans også. Alle vet at da Castello ble drept, åpnet det for en bandekrig. Ingen vet det bedre enn Scarface, siden det var han som drepte Castello på ordre fra Johnny Lovo. Men Lovo ønsker å ha fred med de andre bandene i nord, så lenge han får kontroll i resten av byen. O’Hara og de sprø irene styrer der oppe. Et element ødelegger konstant for den fredsplanen, og det er hans høyre hånd.

Krigen raser og Lovo må få stanset den løse kanonen på dekk. Men attentatet mislyktes, og Scarface setter opp en slu felle for å se om Lovo avslører seg. Det gjør han, og Lovo må bøte med livet. Ville tilstander i byen med bandekrig, er noe politi og politikere ikke kan stå og se på. Scarface blir nedkjempet og skutt i et kuleregn i en siste shoot-out. Han er indirekte skyld i at søsteren treffes av rikosjett, og må tåle hennes forakt da han sutrer over at han blir helt alene om hun dør. Feigheten og uselvstendigheten er nå det mest framtredende ved ham. Han trygler også politiet om nåde, før han i et blaff styrter mot dem med våpen i hånd. Da er det natta, og samtiden har fått en oppbyggelig film hvor skurken viste seg å være feig og ussel, og døde som fortjent.

Selv om Scarface ser på kvinner som noe han kan ta og fortjener, er han fanatisk beskyttende overfor sin søster. Det hintes mot et incestiøst forhold dem i mellom, men vi får ikke nok informasjon til å være sikre. Men det er noe gærent i orden der…

Søsteren forelsker seg i Scarface nærmeste venn, Little Boy. Forholdet utvikler seg, og de gifter seg i skjul. De gleder seg til å fortelle nyheten til Scarface, men da han ser dem i samme leilighet svartner det for ham. Han skyter og dreper Little Boy.

Scarface er en kjempegod film, mye bedre enn remaken av De Palma. Paul Muni griper denne rollen med begge hender, og gjør den unik og legendarisk. Han er egentlig et barn, besatt av fart, pangpang og makt. Se på ham da han så vidt overlever et attentat, og får tak i de nye maskingeværene. Helt likt et barn som får ny leke. Han er ensporet og direkte i all sin framferd. Om det viser seg at et offer overlevde et attentat, drar han på sykehuset og fullfører jobben. Om O’Hara står i veien, må han ryddes av banen. I den irske banden legger vi merke til Boris Karloff.

Saint Valentine’s Day Massacre er skildret i filmen, da Scarface dreper 7 av O’Haras gjeng. Denne virkelige hendelsen er også starten på Some Like It Hot, med Monroe, Lemmon og Curtis. I alle scener som innebar at noen mistet livet, plasserte regissør Hawks en X i bildet. Feks ligger et lik som en X på gata, under massakren ser vi mange X’er i ornament i et gjerde osv. Han tilbød pengepremie til de i produksjonen som kunne komme opp med ideer til å plassere Xene.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Roaring Twenties, Underworld (1927), Some Like It Hot, High Sierra, Little Caesar og Public Enemy.

Øyeblikket: Scarface tar over for Lovo. Først er han et barn med det nye maskingeværet. Så plukker han opp tempoet til Lovo i pratingen hans og dominerer ham. Dette fører til maskingeværsalver, likt tempoet i snakkingen. «I am gonna spit» understreker koplingen mellom skuddsalver og dialogsalver.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film and one Blu-ray with the film and special features: Bildet er noe soft jevnt over. Man får ikke så stor 4k effekt her, jeg tviler på at Blurayversjonen er så mye dårligere. Men filmen nærmer seg 100 år gammel. Og det er lite skader å oppdage. Formatet er 1.35: 1. Lyden er grei nok.

Ekstramateriale

Alternate ending, from the censored version of the film: I denne slutten blir han fanget i stedet for skutt, som et sivilisert samfunn bør gjøre. Før han får en knallhard dom og blir hengt. Det er bedre, for da får både politikere og dommer fordømt handlingene hans i klare ordelag. Hawks var så forbannet på sensuren, at han nektet å filme en annen slutt. Assistenten måtte gjøre det, og dermed også krediteres. 13 minutter.

New conversation with author Megan Abbott and actor Bill Hader: Livlig samtale mellom skuespiller og kritiker. Skjemmes litt av knirkestemmer og meninger som sies som spørsmål, dette nye amerikanske fenomenet, ellers fint. De har sett sine pre-codefilmer og byr på seg selv, som det heter. Lovo er faktisk Anthony Perkins far. De dveler ved det incestiøse forholdet mellom Scarface og søsteren. Søsknene er tydelig erotisk opphisset under shoot-out med politiet. 38 minutter.

New interview with film scholar Lea Jacobs on director Howard Hawks’s innovative use of sound and editing: I dette 18 minutters materialet, lærer vi om hvordan Hawks brukte lyd i filmen. I denne tiden, overgangen mellom stumfilm og lydfilm, ble faktisk dialog og lyd sett på som kjedelig og noe som tok ned tempoet. Stumfilmen og tekstplakatene var konsentrerte. Hitchcock hevdet faktisk det samme på slutten av 30-tallet. Tempoet var vanskelig å kombinere med dialog.

An essay by critic Imogen Sara Smith: Hawks trakk filmen fra kino etter noen få visninger, og den ble ikke vist igjen før etter hans død i 1976. Fint essay om sensur og små historier fra produksjonen.