Let the Sunshine In

Let the Sunshine In (Criterion nr.976) (Bluray)

Frankrike– 2017– Claire Denis (farger) –95 minutter – Drama, forhold, kjønnsroller

Skrevet uten noen som helst bruk av KI

Menn hun har møtt

Nivå 1 (uten spoilers)

Middelaldrende og vakre Isabelle (Juliette Binoche), er på jakt etter ekte kjærlighet. Hun har flere mannlige venner, men det er vanskelig å finne den rette. Lurer hun seg selv, eller blir hun lurt? En film først og fremst om ensomhet.

Nivå 2 (med spoilers)

Isabelle er kunstner, og hennes venner består av kunstnere, gallerister og generelt en intellektuell krets. Det er et ressurssterkt miljø. Det er blant disse hun prøver kjærligheten, men det er kanskje ikke de beste jaktmarkene. Det høres fordomsfullt ut, men er det ikke litt slik, at blant mennesker som har både solid økonomi og selvbilde kan det være høy grad av selvrealisering? Hvem er god nok for deg, når du fortjener det beste?

Som i tilfelle med beiler nummer 1, bankmannen. Han har mye penger, og oppfører seg deretter. Han er vrien og nedlatende mot en bartender mens han har en date med Isabelle. Kanskje trigges han av å ha en ekkel oppførsel? Han forklarer hvert fall Isabelle helt umotivert at han aldri kommer til å forlate sin kone for Isabelle. Isabelle er flott, mens hans kone er helt spesiell. Det må gi ham en følelse av makt å kunne si slikt til mennesker som bryr seg om deg. Jeg lurer på hvorfor han holder seg med en elskerinne om kona er så spesiell. Tullebukken presterer også å dukke med blomster etter en periode hvor han ikke har ringt, som han lovet. Han kommer rett fra utlandet, og fikk en trang til å ligge med henne. Derfor står han utenfor studioet hennes. Hun kaster ham ut, og er ferdig med ham for godt.

Men det er nok ubrukelige manneben å ta av i denne filmen. Som vanlig mellom menn og kvinner, er kommunikasjon en kilde til misforståelser om den finnes og konflikt om den ikke finnes. En ung skuespiller er ekspert på intetsigende kommunikasjon, hvor han blir så svevende at Isabelle blir i tvil om han idet hele tatt sa noe hun har mulighet til å forstå. I dette forholdet henfaller Isabelle til å bli veldig «kvinnelig», med utsagn som at han ikke må høre på alt hun sier. Da blir jeg også oppgitt. Hun sier hun ikke vil være i et forhold med ham, og da han respekterer det, blir hun sur og sier han må prøve hardere. Det er ikke lett å være mann, det er en tynn linje mot stalkerstatus, spør du meg. Så selvfølgelig fungerer ikke det forholdet lenge. Særlig ikke da han sier at han angrer på sex med henne.

Hun blir sammen med en annen jevnaldrende mann, som egentlig virker ganske ålreit. Han er respektfull, de danser sammen, og de har god kjemi. Men han kommer fra et annet samfunnslag, arbeiderklassen. Og klasse er ekstremt viktig i Frankrike. I Norge er ikke klassebakgrunn noe vi reflekterer så mye over, men i Frankrike er det helt annerledes. Han får aldri innpass i hennes miljø, og hun klarer ikke å stå opp for ham. Skuffelsen hans er enorm over at hun ikke bare kunne si at hun er sammen med ham, og glad i ham. Så det forholdet bryter også sammen.

I tillegg dukker det opp en veldig sympatisk svart mann som hun har et begynnende forhold til. Problemet her er at han ikke er klar for et seriøst forhold akkurat nå. Hun merker det i det små, og det blir veldig tydelig da han sier at han vil treffe henne igjen når han kommer tilbake om 6 måneder. Om de føler seg på samme sted da. Det høres ikke ut som den store kjærligheten, gjør det vel?

Den siste muligheten hennes er eksmannen, far til hennes barn. De møtes, har sex, krangler, og hun forstår hvorfor han er hennes eksmann. Hun har mistet troen på ham for godt. Den eneste som bare gir henne noe, er taxisjåføren, som gir henne musikk. Livet er ikke lett, og kjærligheten enda vanskeligere.

Av alle mennene hun har kontakt med i denne filmen, er det den synske David hun får best kjemi med, men på et platonisk nivå. Han kommer med observasjoner hun opplever som innsiktsfulle, som faktisk kan hjelpe henne. Han er veldig sanselig og esoterisk. David ser hennes framtid som tyngre og mer kjøttfull. Fellen er speilet. Finn noe annet enn deg selv.

Det er et lite paradoks at David er den Isabelle knytter seg sterkest til, siden skuespilleren som spiller David er Gerard Depardieu. Binoche har hatt en uheldig episode med ham, og hun var spent på det å spille mot ham. Han er jo beryktet for metoo episoder og verre overgrep. Litt søk på nettet viser til en NRK-artikkel om at han hudfletter hennes evner som skuespiller i 2010. Hun har ingenting! Hun slo tilbake med milde hentydninger om profesjonell misunnelse og sårede mannlige egoer. Allikevel valgte hun å spille inn scenen, på innspillingens siste dag. Og det gikk bra. I ettertid, da Depardieu ble tatt for grove overgrep, har hun støttet kvinnene offentlig. Så deres broer er nok brent.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Certified Copy, Close Up, Worst Person in the World og Manhattan.

Øyeblikket: Scenen da forholdet til mannen fra et lavere samfunnslag bryter sammen. Han er veldig såret, og hun vet at han har rett. Hun burde nha stått opp for ham og dem. Men hun ga etter.

Lyd og bilde

4K digital master, approved by cinematographer Agnès Godard, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack: Et veldig godt bluraybilde, man blir bortskjemt etter hvert. Gode kontraster, flotte farger, godt detaljnivå. Bildeformatet er 1.60:1. Lyden er fin, dialogen er klar og musikken fint gjengitt. Ellers er det ikke så mye som skjer på lydsiden.

Ekstramateriale

New interviews with director Claire Denis and actor Juliette Binoche:

Claire Denis: Filmen er kronologisk, men ikke med vanlig narrativ. Isabelle ser på sitt liv fra det verste, bankmannen, til det beste, den synske David. De forskjellige karakterene forstår ord forskjellig. Det er dialogen som er arkitekturen i filmen, ikke situasjoner eller andre ting. Isabelle er sterk, men sårbar. Hun er naiv i sin jakt på kjærligheten. Humoren ligger i spennet mellom naivitet og fri vilje. 21 minutter.

Binoche: Filmen trenger humor, siden det er mørkt å gå fra forhold til forhold. Claire Denis har en spesiell måte å instruere på. Ikke legg vekt på hva hun sier, det er hennes intuisjon som styrer. Før innspillingen starter, analyserer Binoche alt mulig. Motivasjon, mening, tolkning osv. Men under innspillingen gjør hun det aldri. Det vil komme i veien, og stenge noe ute. Binoche nevner språket i filmen som signifikant. Setninger repeteres, trykket legges annerledes, mening forandres. 17 minutter.

Voilà l’enchaînement (2014), a short film directed by Denis and adapted from a text by Let the Sunshine In cowriter Christine Angot, featuring actors Norah Krief and Alex Descas: Kortfilm basert på Angots manus, som har laget manuset til Let the Sunshine In. Filmen skildrer et pars usunne forhold, med beskyldninger, mistenksomhet og krangler. Et nedstrippet miljø, uten en gang kulisser, bare en ensfarget bakgrunn. 31 minutter.

Trailer: Misvisende trailer synes jeg. Det blir hevdet at filmen er den morsomste filmen Denis har laget. Jeg har riktignok ikke sett alle hennes filmer, men jeg tenker ikke at denne er morsom. Det er et seriøst drama. Å lansere den som en romantisk komedie hjelper ingen. En ganske intetsigende trailer. 1 minutt og 38 sekunder.

An essay by critic Stephanie Zacharek: Kanskje det beste ekstramaterialet denne gangen. Innsiktsfullt og klokt, skarpt og samlende. God på tolkning av filmen og av regissøren Claire Denis. Og mest av alt om Isabelle. God lesing.