Sansho the Bailiff

Sansho the Bailiff (Criterion nr.386) (Bluray)

Japan – 1954 – Kenji Mizoguchi (svart-hvitt) –124 minutter – Historisk drama, slaveri

The Evil That Men Do

Nivå 1 (uten spoilers)

En empatisk guvernør må forlate sin stilling, og familien hans må flykte alene. På veien blir de lurt og ender som slaver. De to barna Anju og Zushio blir skilt fra sin mor og tjenerinnen.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen foregår i Heian-perioden (794-1185), den siste perioden i klassisk japansk historie. Anju og Zushio er barn av en rettferdig og høyt elsket guvernør. Men han blir sett på som for mild, og tvinges i eksil av makthaverne. Dermed må Anju, Zushio og moren legge ut på en reise for å komme seg unna. Sammen med familiens tjenerinne vandrer de til fots. En strek i regningen er at de ikke får overnatting i landsbyer på deres vei. Visstnok har banditter ranet og drept mennesker i området, under dekke av å være vandrere. De må overnatte ute under åpen himmel. En prestinne dukker opp og tilbyr dem husly. Hun virker til å stole på, så de takker ja. Morgenen etter overtaler hun dem til å heller reise med båt. Det er mye tryggere. Her skjer sviket, planlagt av prestinnen. Barna blir holdt igjen på stranden, og moren og tjenerinnen blir tatt om bord i en båt. Tjenerinnen blir slått ned og drukner.

Barna blir senere solgt som slaver til en mann som heter Sansho. Han er en slags administrator og driver en leir med hard hånd. Om noen forsøker å rømme blir de brennmerket i pannen med en jernstang. Myndighetenes utsending er strålende fornøyd med Sansho, siden han krever inn store mengder penger og ris for dem. De ønsker å lære av hans metoder, og bruke dem i andre distrikter.

10 år går. Anju er den samme milde jenta hun alltid har vært, men broren hennes Zushio har blitt bitter og hard. Han gjør nå brennmerkingsjobben for Sansho. Han har helt mistet seg selv, og beveget seg langt vekk fra farens formaninger om å være en mild og omtenksom mann. Zushio mener det er bedre å være på lag med de som styrer, enn å ha det vondt. Slaver er de uansett. Han er nå 23 år gammel, og Anju er 18.

En dag hører Anju en nyankommen jente synge på en sang, hvor ordene Anju og Zushio er med. Hun forstår at dette må være moren som har sunget. Hun lever altså, og holder til på en øy. Hun har blitt solgt til prostitusjon, og forsøkte å flykte så mange ganger at akillessenen ble kuttet for at hun ikke skulle kunne løpe. Hun har grått så mye for barna sine at hun i tillegg ble blind. Halt og blind.

Anju gir ikke opp sin bror, hun er sikker på at den gode gutten er der inne et sted. Hun gjør et stort offer for ham som forandrer ham. Nå viser han medlidenhet og vil gjøre godt. Offeret Anju gjør, er å vise Zushio at det går an å rømme da de bærer en syk kvinne ut i skogen for å dø. Kvinnen har ingen verdi lenger, så hun skal etterlates for å dø alene. Anju vil ikke rømme sammen med broren, men vil heller at Zushio tar med seg den syke kvinnen. Ved at Anju returnerer til leiren, vil hun forsinke tidspunktet vokterne oppdager at broren er borte. Straks etter dreper hun seg selv i vannet. Slik slipper hun torturen som hun vet venter.

Med Zushio går det godt. Han blir utnevnt til guvernør på grunn av sin fars ry, og avskaffer slaveri i distriktet. Sansho the Bailiff blir arrestert. Slavene feirer, og setter fyr på huset til Sansho i all festingen. Vi vet ikke om det er med vilje. Men Zushio forstår at han selv vil bli avsatt etter slike avgjørelser, og trekker seg fra jobben. Han leter opp sin mor, og de gjenforenes i en rørende scene på øya hun holdes fanget. Nå er det bare mor og sønn igjen, Anju og faren er døde.

Når Mizoguchi lar slavene brenne ned Sanshos hus, og lar horene være grotesk sminket og skjære grimaser, føler jeg det er i samme tradisjon som «Tarvelige, heslige, vemmelige», filmen til Ettore Scola. Den tar et oppgjør med at fattigdom gjør deg edel. I Sansho the Bailiff blir man det man blir utsatt for. Har man det fælt, blir man fæl. Med unntak av Anju.

Historien om Anju og Zushio har sine røtter i middelalderen. I denne bluray-utgaven er det vedlagt en transkribering av en muntlig overført versjon fra gammelt av, og en nyere versjon skrevet av Ogai Mori som har dannet grunnlaget for denne filmens manus. Alle versjonene er litt forskjellige fra hverandre. I den eldste versjonen ligger fokuset hos moren og den siste delen går i en rasende fart, som om man egentlig ikke har fått med seg hele historien. På en side skjer det flere års handling. I Mori sin versjon er søsknene reversert i alder, og de blir begge brennmerket. Men det viser seg å være en drøm. I filmen er det en kvinne som brennmerkes, før Zushio brennmerker en mann selv senere.

Regiassistenten forteller oss på ekstramaterialet at denne filmen ikke er så god som mange kritikere skal ha det til. Vel har den mange av Mizoguchis grep i seg, men han fikk ikke alt til. Han var jo mest opptatt av slaveeieren Sansho, han ville diskutere slavesystemet og spesielt kvinners situasjon, men studioet tvang ham til å fokusere på søsknene. Han klaget aldri til noen om dette, bortsett fra til regisassistenten.

Mizoguchi er en klassisk regissør, og bruker dermed en del klassiske grep. For eksempel kan vi se at han deler inn bildet ved hjelp av trær som har falt. Dette skaper et skille i bildet diagonalt. Andre ganger lar han mennesker i bildet bevege seg fra høyre mot venstre, som signaliserer at vi skal tilbake i tid. Går de fra venstre mot høyre er det inn i fremtiden. Om de kommer fra øvre venstre hjørne ned mot høyre hjørne i bildet, skal de utsettes for prøvelser i fremtiden. Klatrer de oppover, skal de overvinne noe og få det bedre.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Ugetsu, The Hidden Fortress og The Human Condition.

Øyeblikket: Anju forstår at hun kommer til å bli torturert for å oppgi hvor broren har flyktet. Hun tar selvmord ved å gå rolig ut i vannet til hun havner under overflaten, og hennes siste åndedrag blir til bobler fra dypet. Ringene i vannet sprer seg utover, slik hennes vennlighet og omtanke spredte seg til de rundt henne. Scenen er nydelig arrangert, med flotte grånyanser i bildet. Mizoguchi fikk malt trærne i forgrunnen av vannet svart, slik at kontrasten til vannoverflaten blir enda tydeligere. En vakker, vakker scene.

Lyd og bilde

New high-definition digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray edition: Et veldig rent og flott bilde i 1.33:1. Mange nyanser i dette svart-hvitt bildet. Alle gråtonene er en verden i seg selv. Denne filmskaperen vet akkurat hvordan bildet kan bli så vakkert som mulig, selv om han ser alle fargene rundt seg under innspillingen. Lyden er meget god i mono.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Japanese-literature scholar Jeffrey Angles: Ganske aktivt spor. Fin blanding av opplysninger og tolkninger.

Interviews with critic Tadao Sato, assistant director Tokuzo Tanaka, and actress Kyoko Kagawa on the making of the film and its lasting importance: Kagawa spilte Anju i filmen. Hun er opptatt av to egenskaper med Anju, nemlig styrken og sorgen. Dette er nøkkelen til å forstå og uttrykke Anju i filmen. Mizoguchi detaljstyrte ikke skuespillere. Han retter opp prestasjonen om den ikke er bra nok, og kunne gjøre mange tagninger. Men de må selv finne ut hva som må forandres. 10 minutter. Regiassistent Tanaka forteller at det var mye research i forbindelse med Heianperioden. Kostymer, slaverisystemet, krukker og vaser. Mizoguchi var alltid skeptisk til kvaliteten på arbeidet og måtte overbevises. 15 minutter. Filmanmelder Sato beskriver an regissør som selv har utnyttet kvinner, men forsøkte alt han kunne å gjøre opp for seg innen film. Han lagde nesten alltid filmer som viste hvordan kvinner blir dårlig behandlet i det japanske samfunnet og fortjener bedre. Han ga ikke skuespillerne instruksjoner, men spurte dem hele tiden «reflekterer du?» Prestasjonen skulle komme innenfra, fra følelsen skuespillerne hadde opparbeidet. 24 minutter.

An essay by scholar Mark Le Fanu and, for the Blu-ray edition, two versions of the story on which the film is based: Ogai Mori’s 1915 “Sansho the Steward” and an earlier oral variation in written form: Et veldig fint essay starter denne boken på ca 80 sider som følger med filmen. Deretter følger to av versjonene av historien, som finnes i mange flere versjoner. Men dette er et godt utvalg. Den eldste er en nedskriving av en muntlig fortelling som har gått i arv, en slags myte. Den siste er barneboken som filmen er bygget på, selv om filmen tar seg sine friheter.