Amarcord

Amarcord (Criterion nr.4) (DVD)

1973-Federico Fellini (farger)

Fellini husker tilbake

Nivå 1 (uten spoilers)

Amarcord betyr antageligvis “Jeg husker” på en italiensk dialekt. Men alle som har hørt intervjuer med Fellini, vet at han ikke er den letteste å få klare svar av. I tillegg kan han være ganske ufin i slike settinger. Vi er i en liten by i Italia under fremveksten av fascismen. Dagliglivet går sin gang, men brunskjortene har sin innflytelse. Parader og arrestasjoner er del av livet. Allikevel er det de små ting som får mest fokus. Unge menn og deres seksualitet, familiemiddagen (selvfølgelig, dette er jo en italiensk film), mye varme og glede. Filmen bør sees med Fellinis oppvekst i Rimini i bakhodet. Dette er nok en semibiografisk film, uten at noen er ment å kjenne seg igjen.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen starter med våren og går deretter gjennom alle årstidene før våren igjen kommer. Den er ment å være en utforsking av virkelighet og fantasi. Det er en rik og frodig film, den minner meg om det å lese en bok av Haruki Murakami eller John Irving. Menneskene sprudler, anekdotene florerer og strukturen er løs og ledig. Egentlig består filmen av små vignetter satt sammen av pur fortellerglede. Vi har de fascistiske paradene og onkel Teo som sitter i toppen av et tre og skriker at han vil ha en kvinne helt til en dvergnonne henter ham ned. Vi har de italienske familiemiddagene kjennetegnet av anarki og kaos. Den ene ender faktisk med at familiefaren prøver å ta selvmord ved å brekke sin egen kjeve i to!!

Som alltid(!) i Fellinis filmer, balanseres historien mellom det vulgære og det forfinede. Her er de frodige kvinnene, landsbynymfomanen Volpina og som alltid uteliggere. Men vi har også den forklarende og betraktende aktøren, som setter ting i perspektiv. I denne filmen blir han gjerne utsatt for vulgære forstyrrelser i sine utlegninger. Slik vet man egentlig aldri hvor Fellinis sympati ligger. Kanskje er han bare en historieforteller. En ting kommer dog klart frem: Fellini har ingenting til overs for fascismen…

Amacord ble en stor suksess. Den vant Oscar, Fellini møtte ikke opp personlig på utdelingen.

Lyd og bilde

Den første utgivelsen av denne filmen i Criterion var ikke anamorfisk. Det skulle gå helt til utgivelse nr 47 før det ble gjort første gang. Det var faktisk den eneste norske filmen i samlingen som fikk æren av å være pioneren, nemlig ”Insomnnia” av Erik Skjoldbjærg. Siden den gang har det blitt standard. En demonstrasjon av restaureringen er inkludert i denne utgivelsen, og viser hvor mye arbeid som er lagt ned i prosessen med å få Amarcord til å se ut som den gjør i dag. Forskjellen er dramatisk, både skarphet og farger er vesentlig bedre. Den nye utgivelsen er også noe lysere. Filmen ser i det hele tatt meget bra ut. Lyden er i mono, klar og dynamisk.

Ekstramateriale

Den første utgivelsen var en enkelt DVD. Denne reutgivelsen kommer på to DVDer, med hoveddelen av ekstramaterialet på DVD nr 2.

Audio commentary by film scholars Peter Brunette and Frank Bruke: Godt spor, som spiller på dialog mellom disse to ekspertene. Informativt og underholdende.

New 45-minute documentary, Fellini’s Homecoming, on the complicated relationship between the celebrated director, his hometown, and his past: I denne merkelig uengasjerende dokumentaren utbroderes Fellinis forhold til sin hjemby Rimini. Mange venner og kolleger av Fellini har synspunkter om temaet, men det hele virker løst sammensatt og det blir mye synsing. I utgangspunktet er temaet vel verdt et kritisk blikk, siden Amarcord jo kan sees som Fellinis tilbakeblikk på sin egen oppvekst og erfaringer. Men det fungerer altså nokså dårlig.

Video interview with star Magali Noël: Denne frodige franske skuespillerinnen spiller Gradisca, byens attråverdige sexsymbol. Dette intervjuet, selv om det ikke er altfor godt, er den beste bonusen på DVDen.

Fellini’s drawings of characters in the film: Dette er en morsom samling illustrasjoner fra regissørens hand. Det er en slående likhet til skuespillerne, selv om de blir karikaturer.

”Felliniana”, a presentation of ephemera devoted to Amarcord, from the collection of Don Young: Her blir vi presentert løpesedler, kinoplakater i forskjellige land og annet promoteringsmateriale. For spesielt interesserte. I tillegg kommer noen radioreklamesnutter.

Audio interviews with Fellini, his friends, and family, by Gideon Bachmann: Intervjuet med Fellini er på ca 35 minutter, det andre er på en time. Fellini er i det litt vanskelige hjørnet, og dermed blir intervjuet litt amputert. Intervjueren har heller ikke en spesielt god dag. Det andre intervjuet er rett og slett en katastrofe. Det er en lidelse å pine seg gjennom en time med uinteressante spørsmål og integsigende svar fra familie og venner.

New restoration demonstration: Som tidligere nevnt er dette en kort, men informativ snutt.

A booklet featuring a new essay by scholar Sam Rohdie, author of Fellini Lexicon, and the full text of Fellini’s 1967 essay ”My Rimini”: Igjen er det heftet i Criterion utgivelsen som er det beste ekstramaterialet. Et godt essay av Sam Rohdie, og et annerkjent essay av Fellini. Dette skrev han på sitt innbilte dødsleie i 1967. Han hadde behov for å kartlegge sitt forhold til sin hjemby. Alt i alt er det skuffende materiale på DVDene, men heftet og kommentatorsporet er godt.


High and Low

High and low (Criterion nr.24) (DVD)

1963-Akira Kurosawa (svart-hvitt)

Himmel og helvete

Nivå 1 (uten spoilers)

Gondo er en meget vellyket forretningsmann. Han er midt i en maktkamp med sine direktører om forretningsstrategien fremover for skofabrikanten National Shoes. De vil satse på massemarkedet med billige og dårligere sko, mens Gondo vil satse på kvalitet. Han har en plan for å frigjøre millioner til å kjøpe aksjemajoriteten i selskapet. Det er da kidnapperen ringer og beretter at han har kidnappet Gondos sønn og forlanger 30 millioner yen for å løslate ham. Gondo resignerer mentalt med en gang og det ser ut som om han vil etterkomme kidnapperens krav. Så kommer sønnen inn fra lek med sjåførens sønn. Det viser seg at kidnapperen har gjort en feil og kidnappet sjåførens sønn. Dermed blir Gondo fristilt i sitt dilemma. Han er ikke lenger soleklart ansvarlig for å betale løsepenger. Slik intensiveres det moralske dilemmaet: skal han betale for å få frigitt sjåførens sønn? Ingen andre kan stable slike summer på bena. Han forsvarer seg med at kidnapperen vil innse at en sjåfør ikke kan betale, og løslate gutten. Men hans kone og sjåføren er ikke overbevist og presser på for at Gondo skal ta ansvar. Slik heves temperaturen i kammerdramaet…

Nivå 2 (Med spoilers)

High and Low ble inspirert av et økende problem med barnekidnappinger I Japan på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. De lå på et gjennomsnitt av 3 i året. Straffene for disse var merkelig lave. Slik sett er denne filmen et innlegg i denne debatten. Man kan kanskje si at High and Low fikk konsekvenser for debatten. Ihvertfall ble straffene øket fra ca 1 år til opp mot 10 år. Baksiden må være at en kidnapper involvert i en stygg sak vedkjente at han hadde sett High and Low 14 dager før kidnappingen, som for øvrig endte med drap på barnet. Kanskje var han inspirert av filmen?

Manuset er bygget på en politiroman av den amerikanske pulpforfatteren Ed McBain som heter ”King’s Ransom”. Men der hvor romanen fremelsker brutal forretningsetikk og egentlig er ganske simpel i fremstillingen, går Kurosawa mye dypere. Han forandrer uhemmet på historien og løfter dilemmaet opp til et høyere nivå som favner videre i sosial forstand. High and Low følger dermed i tradisjonen til tidligere Kurosawafilmer som Drunken Angel, Stray Dog og The Bad Sleep Well, som er kommentarer til den japanske samtiden. Drunken Angel og Stray Dog tar for seg Japan etter krigen, med et samfunn i ruiner med stor nød. The Bad Sleep Well kritiserer råkapitalismen, slik High and Low gjør. Kidnapperens motivasjon bunner i misunnelse som utvikler seg til hat. Han bor i slummen, i intens hete og fattigdom. Hver dag ser han Gondos hus oppe på høyden over byen, som tydeligvis har aircondition siden vinduene ikke står på vidt gap. På denne tiden var det bare de rike som hadde råd til det. Slik dannes planen om å ramme Gondo der det smerter mest. Siden hete er et essensielt tema i filmen, filmet Kurosawa om vinteren. Slik tvinges alle til å fremheve hetens lidelser, ved å konstant vifte seg med vifter og å fukte ansiktet med vann i alle scener. For oss som tilskuere er vi overbevist om den konstante og tilstedeværende heten.

Direkte oversatt er filmens tittel Himmel og Helvete. Geografisk kan dette relateres til Gondos leilighet oppe på høyden, i kontrast til kidnapperens leilighet nede i slummen og heten. Slik kommer kritikken av forskjellen i levestandard i datidens Japan tydelig frem. Senere i filmen blir dopmisbruket i slummen tydelig. Kidnapperen omgis av dette. Kurosawa instruerte skuespillerne til å bli kjent med dopmiljøet i byen. De ble eskortert av politimenn, men allikevel turte de ikke annet enn å gå på rekke bak politiet i slummen. Dermed forstår vi at beskrivelsen av de utagerende heroinmisbrukerne i filmen er ganske realistisk.

High and Low fremheves som et mesterverk innen widescreen filmskaping. Kurosawa introduserer her teknikker som han sverger til resten av karrieren. Måten han plasserer aktørene på i forhold til hverandre er talende i den første delen. Slik setter han opp sympatier og antipatier, indre liv og koalisjoner. Enkle, men geniale grep.

Gondo varsler politiet tidlig i prosessen. I Japan har politiet en helt annen status enn i for eksempel UA, og til dels Norge. For det første er grov kriminalitet mye mindre utbredt enn USA. Dermed kan store ressurser settes inn når nødvendig. Oppklaringsprosenten er fundamentalt høyere enn i USA. For det andre har det japanske politiet et mer intimt forhold til innbyggerne. De rekrutteres gjerne fra lokalmiljøet og kommer på uoffisielle besøk jevnlig. Slik får de oversikt over lokalmiljøet og bygger tillit. Dette kommer frem i filmen iscenen hvor Gondo og hans kone har en opphetet diskusjon foran politimennene i deres egen leilighet. Politimennene ses på som integrerte i hjemmet i en større forstand.

Filmen er delt i to distinkte deler. Grovt sett kan man si at første del er et kammerdrama i 53 min, med høy intensitet. Del to er en prosedyrefilm, altså at vi følger en nitidig politietterforskning fram mot en pågripelse. Intensiteten er høy også i denne delen.

Lyd og bilde

Dette er Criterions andre utgivelse av High and Low. Denne, som ble utgitt i 2008, er en 2 disk versjon. Denne gangen er bildet i 2.35:1 anamorfisk utgave. Den første, som jeg hadde før, var ikke anamorfisk. Anamorfisk betyr for øvrig at bildet ikke er tilpasset TV-skjermen. Man har svarte striper både over og under i tillegg til sidene. I tillegg er bildet pusset opp og mye skarpere enn før. Kontrasten er også forbedret.

Lyden er i surround, og fungerer godt. Men ikke forvent mye action i bakhøytalerne.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Akira Kurosawa scholar Stephen Prince: Dette kommentarsporet er uten perioder med stillhet. Prince snakker som en foss om kameravinkler, lyssetting og sett i tillegg til symboler og samfunnsbakgrunnen for filmen. Opplysende, om litt tørt til tider.

A 37-minute documentary on the making of High and Low, created as part of the Toho Masterworks series Akira Kurosawa: It is Wonderful to Create: Så vidt jeg vet har alle Criterions utgivelser av Kurosawas filmer en episode av Toho Masterworks korresponderende til filmen inkludert. Denne lille dokumentaren er ganske grundig og gir et godt innblikk i prosessen rundt High and Low. Små intervjuer med skuespillerne er klippet inn i relevante problemstillinger rundt filmen.

Rare video interview with actor Toshiro Mifune, conducted by TV talk-show host Tetsuko Kuroyanagi: Mifune spiller er nesten fast skuespiller i Kurosawas filmer. Her gir han et intervju med Kuroyanagi, som tydeligvis er godt forberedt ikke klarer å gå i dybden når det gjelder Mifunes arbeid. Hun har en hang til å ville vite om trivielle ting, som hans hang til å rydde kontoret sitt og hans korte bukser. Allikevel får vi vite noe om hans bakgrunn og status som japansk internasjonal stjerne.

New video interview with actor Tsutomu Yamazaki, who plays the kidnapper: Dette intervjuet er mye bedre og vi får interessant informasjon om en skuespiller som skulle bli med Kurosawa videre I karrieren. Da i mer sympatiske roller.

Theatrical trailers  from Japan and the US.: Ingen kommentar.

A booklet featuring a new essay by critic Geoffrey O’Brien and an on-set account by Japanese fil scholar Donald Richie: Et fantastisk informativt og godt laget hefte! Dette er ofte Criterions force. Disse to essays utfyller hverandre godt, og er kremen av ekstramaterialet ved utgivelsen.